Min barndoms Halloween!

Når eg tenker på min barndoms Halloween vekker det mange minner..

Eg er vokst opp på ei tid der Halloween var noko nytt. Fyrst høyrte me berre om det, såg det i filmar og begynnte å hørre om litt folk her heima som feira det.

Då mi syster som er ein del år eldre en meg gjekk på ungdomsskulen snakka nokre om Halloweenfeiringa dei hadde hatt den helga og dei aller fleste i klassen hennar visste ikkje kva det var.

Nokre år seinare gjekk eg på barneskulen og me hørte meir og meir om Halloweenfeiring her og der.

På den tida gjekk det veldig fort frå kun høyra om det til me få år seinare feira det fast heile familien med venner og god mat.

Og ein stad i mellomtida var det slik at me ikkje feira Halloween, me gjekk Halloween.  Me kledde oss ut kom heim med godter og det var det. Mine foreldre var som aller fleste foreldre skeptiske til denne nye tradisjonen «frå  Amerika» som alle inkludert meg sjølv, trudde Halloween opprinnelig stamma frå.

Slik starta vår Halloweenfeiring

Som tidlegare nemnt var det vanliga å gå Halloween på den tida, men på skulen vart eg mykje mobba og fekk ikkje alltid vara med dessverre. Det var då mor mi bestemte seg for å invitere vener og familie til Halloweenfeiring. Det blei tradisjonen.

Då hadde me god mat, pynta huset ( og mengden halloweenpynt auka med åra), gjester og mykje latter og glede.

Min far begynte overraskende å kjøpe gresskar til oss år etter år..

Å kle seg ut var frivillig.

Lyste opp mørketida

For meg blei det noko me såg fram til år etter år. Ein hyggeleg tilstelning å sjå fram til midt i mørketida.

Å gå å gleda seg, forbereda til Halloweenfeiring, handla litt pynt og evt sminke OL. var med på å gi glede.

Her er eit av dei fyrste åra me feira Halloween. Her går me tur på hyttevegen med masker og lykter. Rundt år 2000.

Jærdagscomback!

Hadde det ikkje våre så oppskrytt på førehand hadde det nok vore litt kjekkare.

 

Jærdagen skal væra årets vakreste eventyr på Jæren.

Mange jærbuer viser mykje kjennsler rundt det at Jærdagen har vorte mindre og mindre for kvart år.

Jærbuen gledde seg til å endeleg få koma Jærdagen å det var herleg å endeleg få koma ner her igjen

Dei skulle slå til med eit «endå større messa» i år sa dei og derfor blei nok folk litt skuffa med tanke på at det er den minste messå som har våre 😅 Hadde det ikkje våre så oppskrytt på førehand hadde det nok vore litt kjekkare fordi då hadde folk berre gleda seg over at ein endeleg fekk koma på Jærdagen igjen og ikkje gleda seg til det folk  trudde skulle bli ei ekstra store messa.

Men supert å sjå folkaliv i sentrum igjen 😊

Ikkje slik det ein gong var

» Var betre før» seier mange, det var større, meir ting å sjå, meir og betre tilbuder. Me gjekk med så mykje at me ikkje kunne bæra fordi det var så mykje tilbuder både M44 og i gatene.

Dei siste åra har me måtte leite etter tilbuder som er verkeleg gode, særskilte jærdagstilbud.

Nå kan ikkje alt vara slik det alltid har vore, men kva med å halda på nokon tradisjonar? Det er noko med dei tinga som gjær Jærdag til jærdag.

I år var tivoliet og bilane tilbake. Sist Jærdag var tivoliet vekke og bilane saman med traktorer, maskinar, dyra og anna har vore vekke i mange år og då er det i grunnen ikkje jærdag lenger.

Nedprioritert?

Eg ser at Jærdagen blir mindre og mindre samstundes som Jærnåttå blir større. Det er trist at Jærdagen blir sløvare og må avslutta tidleg så ein stenger av gaten fordi Jærnåttå skal skal starta.

Det er trist at Jærdagen minker av allereie på dagtid og stengt tidlig på kvelden til fordel for Jærnåttå.

Mange jærbuer er lei seg for dette.

For familien

Mange må tidleg heim fordi foreldre vil på jærnåttå.

Med messene kvar sine helger kan familiane prioritera Jærdagen for ungane og koma seg på Jærnåttå ei anna helg uten at dette treng ødelegge for Jærdagen.

Jærdagen kunne vore heila helga med liv og røre frå morgon til utover kvelden med live musikk og grillmat for å nevne noko. Ein kunne bruka så lang tid ein ville uten å tenka på at dei stenger av eller fordi foreldre eller andre skal på Jærnåttå og må gå heim.

Kor kjekt hadde ikkje vore for ungdommen og kunne kost seg på kvelden med venner på tivoli, i boder og åte god mat i lag og kanskje høyrt på live musikk, noko mange lengter etter.  Når eg var yngre var me på tivoliet til åtte ni tida og ein gong hadde dei oppe heilt elleve på tivoliet.

Var Jærnåttå ein anna helg kunne ein starta tidleg på dagtid med Live musikk i gatene og inne på puber, god mat og drikke litt boder og ikkje minst boder med salg av fan-artikler, cdar ol. frå artistane som opptrede på Jærnåttå. Folkaliv med barn, ungdom og familiar på dagen og nokon stader med aldersgrense på kvelden. Konserter med store artister på hovedscenen om kvelden/ nåttå og ein mindre konsert med border å sitte på, allsang og mindre folk i eit anna lokal for dei som vil det og saknar dette.

Me er mange som vil ha Jærdagen tilbake, som saknar dyr, traktorer og kanontilbuder.  Eg ynskjer ein kunne dela opp Jærdagen og Jærnåttå slik at me kunne få to store festivaler på Jæren uten det eine øydela for den andre. Jærdagen er jo også for ungane, dei bryr seg om dyr, tivoli, ansiktsmaling, fiskedam, maskiner osv så kvifor øydelegge dette for dei?

Og kva med Jærnåttå? Korleis forsette å utvikle denne musikkfestivalen utan at det går utover Jærdagen ?

 

 

 

Julavarer til ekstrem førjulspris = ekstremsalg januar, kva er poenget?

Altså alt av julevarer har ein skyhøg pris før jul. Og legg ein på jule- på chibs/ franske, brus, øl, godteri og anna kan ta manger penger meir for matvarer før jul, det er ein kjent sak.

Om ein ser litt på andre varer også julepynt, puter, pledd, lys osv.

Butikkane bugner av julegodter før jul, men til svært høge prisar og mange har ikkje råd til julegodt til ungane.  Likt med julebrusen, marsipan, chibs osv.

Det er så trist at det skal vara så dyrt at folk ikkje har råd. Bare julebrus i småflasker til ein familie til heile julaferien blir fleire hundre kroner, sama med julegodter.

Så kjem Januar, nå etter jul er det ekstermt salg, det ligg haugar etter jul som ikkje blir solgt, heldigvis finnes folk som hamstrer elles ville dette blitt kasta og er redd mykje blir kasta rundt om i landet.

Det er same rundans år etter år. Ekstreme prisar FØR jul. Mange har ikkje råd, mykje julegodt ( og julepynt o.l.) blir ikkje kjypt og så kjem ekstremsal i Januar og folk som ikkje hadde råd til julagodt til jul må eta julestrømper, julekuler, sjokoladenisser og julamarsipan når jul er slutt.

Nei, det gjer ikkje noko å eta på dette etter jul for det smaker jo forsatt godt, men er trist at mange ikkje har råd til å kosa seg med dette mens det er jul, det er trist at mykje blir liggjande då det ikkje blir kjøpt og at mykje kanskje blir heve i båset etter jul.

Og sida det er likt kvart år lurer eg på kva er poenget? kunne det ikkje kosta ein mellompris? Godteposer til 50-80 kr ca kva om dei koster 25-40 kr før jul istaden for ca 10/20kr etter jul, kva om marsipangriser kunne koste halvparten av prisen før jul?  Polkastenger koster nokon stader borti 50kr og nå rundt 15, kva om dei kunne kosta 25kr før jul? Osv..

Salgstriks

Det som skjer er at dei skrur opp prisane så ekstremt at når priskrigane kjem skal folk få intrykk av stor prisnedgang for kvar gång varen tar eit hopp ned i pris, klassisk salgstriks.

Men eg er lei dette, det er det sama kvart år og taperane blir dei fattige ungane. Priskrig er forsatt greit, ein kan selga nokon av desse varene veldig billeg i liten ein periode nå og då før jul.

Men kan ikkje førprisen vara ein plass på midten mellom prisen før og etter jul? slik at fleire får råd og meir blir kjypt, det ligg ikkje hauger etter jul og ting blir ikkje kasta i søppelet.

Bare ein tanke..

Alle vinner på dette, fleire born får sjokoladenisser i jula, det er bra for miljøet og dei tjener meir for godteriet som elles vil kosta svært lite etter jul eller blitt kasta.

Det som ikkje blir solgt då,  kan selges billig etter jul.. For det er jo tross alt lika godt å kosa seg med då også.

Dette har alltid våre vår adventskalendertradisjon .

Heilt sidan eg har vore lita har me hatt same tradisjon, år etter år – og me held forsatt med same tradisjonen. Det høyrer liksom jula til.

Nå vil fortelje om vår tradisjon når det kjem til adventskalender .

Når eg va lita var det ein heilt spesiell ting som verkeleg ga julekjensle.

Nemleg denne adventsunda meg å søstera mi hadde i barndommen. Det var mi søster som fant på dette og eg gjekk på skulen å gleda meg til adventstunda me skulle ha når eg kom heim.

Me hadde advendtsgåver, julekaker , mandarin,  julegodter og julebrus.  Me såg på utvalde julakalendera på vhs og på tv.

Gåvekalenderen

Kvar dag opna me gåver me hadde kjøpt og pakka inn til kvarandre.  Me hadde ein viss pris sum me gjekk etter det skulle ikkje vara dyrt og flott , men billig og flott.

Me hadde meir fokus på overraskelsen og merksemda. Tida ilag og kosen var det viktigaste.  Sjølve gåva skal merkera nedtellinga til juleaftå og me ga noko frå rundt 5- 20kr dagen og ca 50 kr juleaaftå. Slik me gjer me det ennå.

Når me var små ga me kvarandre bruksting, småleker , julegodt og ting me samla på osv.  Nå gjer me likt og har kanskje byta ut smålekene med lys, pynt ol. elles gir me nokså likt. Me har kanskje ikkje adventstund på same måte, men me ser julekalendera og opner gåver.

Der gjelder å vara tidleg ute med å begynne å ha augene opne når me er i butikken.  Ein kan då finna mykje fint, enten noko som har ein billig pris frå før av, i ei hylle med varer til sterkt nedsatt pris eller i bruktbutikk.

Eg har funne så mykje fint sjølv ja, flotte varer heilt ned til 2,70 kr (før pris).  Sjølv har eg fått så flotte ting.  Smykker ol. filmar,  cdar osv. Kan nevna ein cd med julamusikken til Celine Dion ein gang og «the hot tub time machine ein annan.

Dette er ein så kjekk tradisjon som me har lyst å holde på og gi vidare til våre ungar. Spesielt denne adventstunda me hadde som små.

Har du nokon adventskalender?  Kva med avdventstradisjonar?

Ha fine adventstid.

Elin

Julakalendertida

Ein ting som gir julastemning er å tella ner til aftå med ein (eller nokon) koselege julakalendera.

Om det er ein for dei aller minste eller for heile familien kan skal ein julakalender inneholda kos, spenning og ein lykkeleg slutt.

Her har me eit godt utval å velga i mellom på DVD. Norske, danske og eit par svenske. Me bruker å velga oss 2-3 stykker me skal sjå, men utanom det er det Jul i Skomakergata og The Julekalender me må sjå kvart år (inga jul utan😅)

I år har eg også lyst å sjå Albert og Herbert, svenske julakalender med Thomas Von Brømsen og er Svenskane sin Fleksnes og modern.

Me har ein god del liggande oppe på loftet, så her er det berre å velga kva me skal sjå. Både DVDar og VHS.

Olsenbanden jr, Pakten, Hallo det er jul, Alle tiders nisse, begge Mysteriet på Greveholm, Amalies jul, jul på Sesam stasjon for å nevna nokon.

I tillegg er det litt å velga i på NRK sine nettsider også, så me skal nok få kosa oss.

Kva kalender likar du å tella ner med?

Har du noko på film? Har du tatt vare på nokon gamle du også?

Elin 🙂

 

Halloweenmånaden!

Heldigvis har halloweenfeiringa vorte ein del forlenga med åra..

I dag har fleire og fleire Oktober til Halloween- månad med aktiviteter nå og då, før var det så travelt då alt skulle vara ferdig til den eine dagen, i tillegg måtte ein velga blandt alle kjekke stader kor ein skulle gå den eine kvelden, eller om ein ville ha fest sjølv var det mange som ikkje kunne koma pga. dei var andre stader.

Då var det verre å velga i aktiviter, nå kan du få deg med fleire arrangement og festar og dela det utover månanden / hausttida.

Det er så godt at ein ikkje lenger treng velgja mellom det eine eller andre sjølve dagen. Me kan setta oss ner med med noko halloween snack, fyre i peisen, tenna lys og sjå ein god film. Ha ein skikkeleg koselg sofakveld ein dag eller ha eit stort Halloweenparty med alt som høyrer til ein annan dag.